Sapiens av Yuval Noah Harari
Denne boka følger menneskeapers og homo sapiens utvikling gjennom den Den kognitive revolusjonen og fram til Jordbruksrevolusjonen.
Harari argumenterer for at homo sapiens levde friere liv med kortere arbeidsdager og mer likestilling før Jordbruksrevolusjonen.
Del 1 Den kognitive revolusjonen
Den kognitive revolusjonen skjedde for 70 000–30 000 år siden. Ifølge Harari er vi ikke sikre på hva som var årsakene til revolusjonen, men flere forskere mener det er tilfeldige mutasjoner som «rammet» homo sapiens, men ikke neandertalere eller andre menneskearter.
Del 2
Kapittel 8 here is no justice in history
Kvinner har helt siden Jordbruksrevolusjonen vært undertrykt i den eurasiske kulturen.
- mosebok 22,28–29
Om en mann treffer en jente som er jomfru og ikke er lovet bort, og han forgriper seg på henne og ligger med henne, og de blir oppdaget, da skal mannen som lå med jenta, betale hennes far femti sjekel sølv. Hun skal være hans kone fordi han krenket henne, og han får ikke skille seg fra henne så lenge han lever.
Vi finner patriaki i nesten alle sivilisasjoner.
Del 3
Kapittel 10
Penger gjør livet enklere for alle, man slipper å holde styr på alle verdens vekslingskurser.
En dagslønn for kvinner i Sumeria var omtrent 1 Sila (1 liter) bygg. Dette er jo egentlig mer enn man kan spise, og man skjønner derfor at man hadde et handelsoverskudd og kunne handle.
Siden det er tungt å drasse med seg bygg overalt begynte man med sjekel med sølv (11 gram sølv)
Kapittel 12
Kommumisme, humanisme og kapitalisme er alle religioner med sine høytider, ritualer og meninger med livet.
Kapittel 13
Memetics memes - postmodernismen
Kapittel 14
Kapittel 15 – kapitalisme ❤️ vitenskap
Harari argumenterer her for en treenighet mellom oppdagelseslyst, kapitalisme og vitenskap.
Kapittel 16 Kapitalisme
Kapittel 17 – Industri
At heart, the industrial revolution has been a revolution of energy conversion
Verdens produktivitet var lenge begrenset av hvor mye energi som var tilgjengelig som mat til folk og dyr. Den industrielle revolusjonen var egentlig en revolusjon i hvilke typer energikilder man benyttet – man byttet fra biomasse som gikk gjennom forbrenning i menneskers og dyrs kropper, til biomasse og fossile energikilder i dampmaskiner og forbrenningsmotorer.
Kapittel 18 – nye sosiale strukturer
Vi har gått fra et samfunn hvor familien er hvor viktigste struktur til å bli nesten uavhengig av familien. Staten gir oss oppdragelse. Vi velger selv våre partnere. Staten passer på oss når vi blir gamle.
Siden 2. verdenskrig har nesten ingen land blitt invadert og utryddet. Harari argumenterer for at det er usannsynlig med ny krig.
only a truly apocalyptic scenario could result in an old-fashioned full-scale war between Brazil and Argentina in 2014, with Argentinian armoured divisions sweeping to the gates of Rio, and Brazilian carpet-bombers pulverising the neighbourhoods of Buenos Aires.
Hvorfor er det ikke lenger noen kriger?
Harari gir to forklaringer. For det første er krigføring blitt fryktelig dyrt. Man er nødt til å ha atomvåpen for å være sikret at man ikke blir utslettet av en stormakt. Det er det svært få land som har. For det andre er krigføring blitt mindre lukrativt. Det er vanskelig å tjene penger på å innvadere et land, nå som mesteparten av et lands BNP er bundet opp i menneskelig kompetanse og digitale banksystemer. Kapitalistiske stater tjener på fred.
We are witnessing the formation of a world empire
Kapittel 19 – lykke
Since humans generally use their capabilities to alleviate miseries and fulfil aspirations, it follows that we must be happier than our medieval ancestors, and they must have been happier than Stone Age hunter-gatherers.
But this progressive account is unconvincing. As we have seen, new aptitudes, behaviours and skills do not necessarily make for a better life. When humans learned to farm in the Agricultural Revolution, their collective power to shape their environment increased, but the lot of many individual humans grew harsher. Peasants had to work harder than foragers to eke out less varied and nutritious food, and they were far more exposed to disease and exploitation.
Harari mener at vi verken kan se på verdens framskritt (og kanskje spesielt Jordbruksrevolusjonen) som en utelukkende suksess eller utelukkende tragedie.
Finally, we can congratulate ourselves on the unprecedented accomplishments of modern Sapiens only if we completely ignore the fate of all other animals.
Mennesker som blir skadet i ulykker eller som blir syke vil bli like lykkelige som før skaden eller sykdommen, gitt at tilstanden deres stabiliserer seg. Se f.eks.
Birgit Skarstein.
Harari argumenterer for at menn får nytelse av å sex med kvinner fordi dette er gunstig i evolusjonært perspektiv. Det er også viktig at denne orgasmen er kortvarig slik at man har lyst til å ligge med så mange kvinner som mulig.
Kapittel 20
Stikkord: kyborger
Mennesket begynte med intelligent design under Jordbruksrevolusjonen, men nå kan Bioteknologi gjøre oss helt frigjorte fra naturlig utvalg og "naturlig utvalg".
Aurora, en rhesusape, kan kontrollere en kunstig tredjearm i tillegg til sine to naturlige. Hjernen
En revolusjonerende ide om å koble hjerne våre direkte til internett eller annen kommunikasjon. I dag er de elektriske signalene i hjernen nødt til å manifestere seg i et eller annet slags kroppslig uttrykk før de kan overføres til andre. Samtidig er vi nødt til å hente inn informasjon via våre sanser. I framtiden kan vi kanskje forenkle prosessen elektrisk ➡️ mekanisk ➡️ mekanisk ➡️ elektrisk.
Harari argumenterer for at det sannsynligvis er mye mer kraftfullt å bioteknologisk endre på hele sapiensarten, istedenfor å gi oss all verdens hjelpemidler. I tillegg er det umulig for oss å stoppe utviklingen mot supermennesker – vi kommer alltid til å rettferdiggjøre det med å si at vi jobber for å hindre sykdommer og øke livskvaliteten.
What is a spaceship compared to an eternally young cyborg who does not breed and has no sexuality, who can share thoughts directly with other beings, whose abilities to focus and remember are a thousand times greater htan our own, and who is never angry or sad, but has emotions and desires that we cannot begin to imagine?
Etterord – dyret som ble til en gud
Det må virke som at mennesker er guder for alle andre arter på Jorda nå. Vi har teknologi som for det meste kan utrydde hvilken som helst annen art, hvis vi ønsker det.